Når det gjelder utleggsforretninger (lønnstrekk) mot nordmenn bosatt i utlandet, og der inntekten kommer fra Norge, har myndighetene valgt å sentralisere dette til namsfogden i Oslo. Det har altså ingen betydning hvor skyldner bodde i Norge før vedkommende flyttet ut.

Det som blir avsatt til livsopphold og boutgifter, vil variere med hvilket land skyldner bor i. Namsfogden innhenter nemlig opplysninger om levekostnader og boutgifter i de forskjellige land fra en finansorganisajon i Sveits, med navn UBS. Rapporten kalles: «En sammenligning av kjøpekraft jorden rundt.» Interesserte kan finne rapporten ved å søke i Google på "Prices and Earnings".
GOA har tatt ut tall fra noen aktuelle land hvor det bor en del nordmenn.

Det er anledning til å klage til namsfogden dersom det man får utbetalt ikke er nok til å dekke livsopphold og (rimelige) boutgifter. Dersom man bor langt fra Norge, og postgangen tar tid, blir man kansje fristet til å sende klager på e-post. Imidlertid er loven relativt firkantet på dette feltet. Tvangsfullbydelsesloven § 5-16 sier nemlig at klagen skal være undertegnet. Namsfogden i Oslo opplyser at de kun godtar klager med orginal underskrift, og at klager sendt per faks eller mail følgelig ikke vil bli behandlet.

En mulighet er naturligvis at man orienterer namsfogden per mail om at det kommer en klage, og så sender man klagen i posten. Det finnes ikke noe skjema for klage på utleggstrekk, men namsfogden opplyser at det ikke stilles strenge formkrav til hvordan klagen fremsettes. Det som er viktig er at klagen merkes med saksnummer eller personnummer. Saksnummeret finner man på det vedtaket namsfogden i sin tid sendte da utleggstrekket ble fastsatt. (Imidlertid er ikke alle like flinke til å oppbevare dokumenter.)
E-postadressen til namsfogden i Oslo er: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Ved en klage er det er viktig med dokumentasjon av inntekt, husleie og evt. medisinske utgifter. Namsfogden vil bare akseptere rimelige boutgifter. Mange som har valgt å bosette seg i varmere land, har gjort dette av helsemessige årsaker. Da blir det viktig å dokumentere medisinske utgifter.