Hvorfor har vi skrevet denne artikkelen?

Fordi vi i Gjeldsoffer-Alliansen gjennom atten år har sett uttallige tilfeller der arbeidsledige, fortvilte mennesker har forsøkt å redde sine hjem ved å komme frem til ordninger med bankene. Svarene har vært nei, nei, nei. De arrogante bankene har nærmest ledd av dem. Den samme holdning har inkassobyråene utvist.

Vi har sett nok av hjem som har gått på tvangssalg.
Vi har sett nok av barn som har måtte flytte fra nærmiljøet, fra sin skole og sine venner.
Vi har sett nok av gamle foreldre som har mistet hus og hjem etter å ha skrevet under som kausjonister for sine barn, som etterpå ble arbeidsledige.

Dersom bankene hadde utvist litt menneskelighet, ville mange slike tragedier vært unngått. Vi skal heller ikke glemme at de samme bankene høsten 1991 gikk gråtende til Staten og fikk ut 18 milliarder kroner av våre skattepenger. Stakkars bankene, de hadde jo tapt så mange penger. Ettertiden har vist at det var tallene for beregnede tap de gikk til Staten med, ikke reelle tap.

Nå har du kanskje forstått hvorfor vi har skrevet denne artikkelen:
Vi unner regelrett ikke disse nådeløse bankene muligheten til å frariste de stakkarene det gjelder, det siste halmstrået til en menneskelig tilværelse, nemlig arven fra sine foreldre!

Vi har også hørt mange uttalelser fra godt voksne mennesker som selv ikke har gjeldsproblemer: «Her har ektefellen og jeg arbeidet hardt og spart i 40 år, nå skal altså alt dette forsvinne inn i bankhvelvet fordi vår sønn/datter har blitt arbeidsledige!
Nei, det skal ikke skje så sant det kan avverges!»

GOA har lenge vært opptatt av problemet og har utarbeidet et temahefte om dette. Heftet ser på hvilke lovlige muligheter som finnes for å beskytte arven. Heftet ARV ligger på websiden, du trenger et passord for å komme inn. Det får medlemmer tilsendt.